I dag finnes det mange tiltak man kan benytte seg av for å få ned strømforbruket i hjemmet, på hytta eller i bygget man disponerer.
Enkelte av disse tiltakene kan man også få subsidier eller støtte til å bygge ut, noe som gjør at investeringskostnaden blir noe lavere, selv om man må betale den største delen selv.
Vi skal fortelle mer om varmepumper, etterisolering, ventilasjonssystemer, smart strømstyring og egen energiproduksjon i denne artikkelen. Alle disse metodene kan brukes både i vanlige boliger, men også til næringsbygg.
Tips: Det enkleste er imidlertid å finne en billigere strømavtale ved å sammenligne priser og vilkår eller fylle ut vårt tilbudsskjema for å motta uforpliktende tilbud- det er helt gratis.
Hvilke energieffektiviserende og energibesparende tiltak finnes det?
Det finnes mange små og store tiltak man kan ta i bruk for å få ned kostnaden på strømregningen, og samtidig belaste strømnettet i Norge mindre. De mest kjente er gjerne varmepumpe, isolasjon og smart strømbruk.
Disse energieffektiviserende og energibesparende tiltakene er mest bruk:
- Varme- og kjølesystemer: Omfatter alt fra varmepumper og fjernvarme til radiatorer, gulvvarme og beredere. Her kan mange boliger og bygg spare mye strøm ved å installere moderne eller effektive systemer.
- Ventilasjons- og klimasystemer: Moderne systemer bruker en varmegjenvinner for å overføre varmen fra den brukte luften som trekkes ut.
- Bygningskropp og isolasjon: Dette retter seg hovedsakelig mot byggets ytre, og ved å ha bedre isolasjon vil man lide mindre varmetap om vinteren og stenger varmen ute om sommeren.
- Belysning og elektronikk: Ved å kjøpe LED-pærer og elektroniske apparater som har en god energimerking, vil disse kunne bruke markant mindre strøm enn mindre energieffektiv elektronikk.
- Styringssystemer / smartløsninger: I dag kan man ta i bruk ulike smartløsninger som overvåker temperaturen og andre ting, og regulerer varme og belysning osv. (disse kan også bidra til lavere strømpris og nettleie)
- Egenproduksjon av strøm: Man kan også kjøpe solceller, solfangere eller produsere vannkraft (svært få boliger kan dette). Dette gjør at man betaler mindre for strømmen, selv om man bruker like mye strøm.
Dette er de vanligste tiltakene, men man finner også mindre tiltak og spesifikke undertiltak som ligger under hovedpunktene vi allerede har omtalt. Videre i artikkelen skal vi dykke dypere inn i flere av disse punktene.
Støtte / subsidier: Mange tiltak kan gi deg rett på økonomisk støtte
I dag gir mange energibesparende tiltak støtte eller subsidier, men ikke alle. Dersom man ønsker å utføre energibesparende tiltak, bør man dermed sjekke om man kan få støtte fra Enova eller andre organer.
Dette gjør at investeringskostnaden kan bli lavere, noe som gjør at inntjeningen av investeringskostnadene vil hente seg inn igjen raskere.
Disse støttetiltakene kan privatpersoner søke på:
- Varme- og kjølesystemer: Du kan få opptil 20 000 kr for væske-til-vann-varmepumpe og opptil 10 000 kr for luft-til-vann-varmepumpe. (Søk på Enova om hvilke tiltak du kan få støtte for - Kilde, Enova.no)
- Ventilasjon: Installasjon av balansert ventilasjon støttes med opptil 10 000 kr.
- Bygningskropp og isolasjon: Etterisolering av tak, vegger samt bytte til energieffektive vinduer gir faste satser per kvadratmeter (f.eks. 400 kr/m² for vinduer og 150 kr/m² for etterisolering), forutsatt at det gjøres i kombinasjon med andre energitiltak.
- Styring og smarte beredere: Du kan få støtte til smarte varmtvannsberedere og pris-/effektstyrte energilagringssystemer,
- Egenproduksjon: Installasjon av solcelleanlegg støttes med 7 500 kr i fastbeløp + 1 250 kr per kW installert effekt (maks 47 500 kr totalt).
Støttetiltak for bedringer og næringsbygg:
- Yrkesbygg og næringsbygg: Gjennom programmet Støtte til forbedring av energitilstand i yrkesbygg kan foretak søke om støtte til omfattende energioppgraderinger - Inntil 25% med en maksgrense på 10 millioner.
- Borettslag og sameier: Tilsvarende ordninger som den vi nevnte ovenfor vil også kunne gjelde for borettslag og sameier som gjør energibesparende tiltak i stor skala.
- Kommunale utleieboliger: Kan få dekket 50% av kostnaden og maks 5 millioner per prosjekt. Gjelder kommunale boliger og omsorgsbygg.
Andre økonomiske fordeler:
- Grønne lån: Hvis boligen oppnår en viss energieffektivitet, kan man få tilgang til grønne lån med lavere renter. Eksakte vilkår vil gjelde fra bank til bank osv. For privatboliger er dette ofte energimerking B.
- Kommunale tilskudd: Enkelte kommuner kan også ha enkelte støttetiltak som gjelder for borgere og bedrifter i kommunen. Disse vil variere fra kommune til kommune.
Dette er noen av de vanligste subsidiene man kan benytte seg av dersom man ønsker å gjennomføre energibesparende tiltak. Alle krever en søknad og dokumentasjon, og det må ofte søkes på forhånd.
Tips: Sjekk reglene før du utfører noen energibesparende tiltak, da det å søke på etterskudd ikke vil fungere i mange tilfeller. Man må ofte bruke godkjente firmaer til å utføre jobben i tillegg.
Varme- og kjølesystemer: Ofte det billigste og beste tiltaket
Illustrasjonsfoto av hvordan en luft-til-luft varmepumpe fungerer. Andre varmepumper fungerer relativt likt, men bruker vann eller væske i stedet for luft. (Foto- Norgesprisstrøm)
Varme- og kjølesystemer er for mange det billigste og beste tiltaket, da de er mye mer effektive til å varme opp eller kjøle ned boliger og bygg enn vanlige ovner.
Dette gjelder spesielt dersom isolasjonen er dårlig fra før av, og man må bruke mye energi på oppvarming om vinteren.
Det finnes i hovedsak 3 ulike varmepumpesystemer som blir brukt kommersielt:
- Luft-til-luft-varmepumpe Dette er den desidert vanligste løsningen i norske boliger. Den henter energi fra uteluften og blåser den inn som varm luft, men kan også reverseres til å kjøle ned om sommeren (aircondition).
- Luft-til-vann-varmepumpe: Dette systemet henter også energi fra uteluften, men i stedet for å varme opp luften direkte, varmer det opp vann i et vannbårent system som ofte fordeles rundt om i huset via rør.
- Væske-til-vann-varmepumpe (Bergvarme / Jordvarme): Dette regnes som det mest stabile og energieffektive systemet. Det henter varme fra dype borehull i fjellet (bergvarme), jorden eller sjøen, hvor temperaturen er stabil hele året.
Tips: Lær mer om geotermisk energi, noe bergvarme / jordvarme er.
Det gis ingen støtte til luft-til-luft varmepumper lenger, men de andre alternativene gis det fremdeles støtte til gjennom Enova. Det er imidlertid vilkår man må oppfylle, og søknaden må bli godkjent.
Isolasjon og etterisolering: Vinduer, yttervegger og bygningskropp
Det er også svært effektivt å isolere boligen eller byggverket tilstrekkelig, og nybygg lages svært ofte med mye isolering slik at man ikke lider store varmetap om vinteren og holder varmen ute om sommeren.
Rundt 40-50% av varmetapet i et uisolert bygg skjer gjennom vegger, tak og vinduer, noe som gjør at isolering eller etterisolering vil bidra til å redusere varmetapet.
De mest brukte løsningene:
- Etterisolering av vegger og loft: Man legger til isolasjonsmaterialer som mineralull, glassull eller trefiber. For vegger gjøres dette ofte samtidig som når man bytter den utvendige kledningen.
- Utskiftning av vinduer og ytterdører: Ved å bytte til moderne 3-lags lavenergivinduer og dører med høy energimerking og installere disse korrekt, minimerer man varmetapet.
- Tetting og vindsperre: I åpninger rundt lister og annet, isolerer man ekstra godt med moderne metoder. Man kan også montere en moderne vindsperre på utsiden av bygget.
Dette er de mest brukte metodene og aspektene som er viktigst når man skal etterisolere en bolig. Moderne boliger bygges ut i fra disse prinsippene i henhold til TEK17 (Kilde, Dibk.no), mens eldre boliger har eldre standard.
Sammenlign: Sammenlign strømavtalene til Vibb og Tibber - begge har svært gode strømavtaler.
Smart forbruk og elektroniske produkter: Energieffektivisering
I dag selges de mest kraftkrevende produktene med energimerking knyttet til hvor mye strøm de bruker. Ved å kjøpe produkter med en høyere energimerking, vil man også bruke mindre strøm.
Dette gjelder hovedsakelig elektroniske apparater som vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, varmtvannsberedere og kaffetraktere, men også lyspærer og mye annet - mer og mer energimerkes.
I tillegg til å kjøpe inn energieffektive produkter, kan man også bruke deres strømbesparende programmer, men også smarthjem-funksjoner som mange moderne boliger har installert.
Disse kan i mange tilfeller regulere temperaturen, belysning eller andre aspekter i hjemmet, og sådan være et energibesparende tiltak. Moderne produkter og materialer er energibesparende, siden de bruker mindre energi.
Egenproduksjon av strøm: Solceller og solfangere
Ved å produsere sin egen strøm med solkraft, bruker man også mindre strøm fra vårt felles strømnett, noe som både avlaster strømnettet, men reduserer også strømkostnaden.
Dette tiltaket krever imidlertid en større investering dersom man vil ha solceller i stor nok skala til å produsere rikelig med strøm.
Overskuddsproduksjon kan også selges tilbake til strømnettet, og man får som regel betalt det spotprisen er i øyeblikket man selger strømmen tilbake. Det vil imidlertid ta en stund før investeringen betaler seg igjen.
4 korte fakta om småskala solkraft til bruk privat eller på mindre næringsbygg:
- Pris (kvm + KWp): Bransjen regner oftest totalpris per installert kilowatt (kWp) ferdig montert, som ligger på rundt 15 000 til 25 000 kr per kWp. Pris per kvm kun for solceller ligger ofte på 2 500 - 4 000 kvm.
- Totalinvestering og nedbetaling: Et komplett, ferdig installert anlegg på en normal enebolig koster typisk mellom 100 000 og 250 000 kr. Med normale strømpriser har anlegget en forventet tilbakebetalingstid på 8 til 15 år.
- Enova støtte til eneboliger: Privatpersoner får 2 500 kroner i støtte per kW, opptil 15 kW noe som gir et en maksimal støtte på 35 000 kroner.
- Levetid og effekt i Norge: Solcellepanaler regnes å ha en levetid på rundt 30 år, men lokale forhold og valgt solcellesystem kan ha en innvirkning. I store deler av Norge vil solceller være effektive, men lokale forhold spiller inn.
Les også: Strømsparing - 15 tips for å spare strøm.
Energieffektivisering i industri: Kanskje det viktigste
Datasentre bruker enorme mengder energi på nedkjøling, og har derfor effektive og moderne nedkjølingssystemer som gigantiske kjølepumper og ofte væske-til-vann kjøleanlegg. (Foto- magnific)
Selv om privat bruk av strøm også vil ha en innvirkning på det totale strømforbruket, er det industrien, næringen og det offentlige som bruker mesteparten av strømmen som produseres i Norge.
Privatkunder står for omtrent 28-31% av det årlige og totale strømforbruket, mens industri, næring og det offentlige står for rundt 69-71% av det totale forbruket. (Kilde, SSB.no)
Dermed vil energieffektivisering i industrien, blant bedrifter og i det offentlige være svært viktig for å få ned det totale strømforbruket til Norge.
Disse energibesparende tiltakene forsøker industrien, næringen og det offentlige å benytte seg av:
- Gjennvinning av spillvarme: Overflødig varme forsøkes brukt til å produsere fjernvarme, varme opp selve anlegget / bygget som driftes og/eller gjør den om til strøm via turbiner osv.
- Modernisering: Modernisering av utstyr, maskiner og elektronikk bidrar også til å minke strømforbruket betraktelig.
- Kapasitet: Ved å forsøke å unne å bruke mye strøm når strømprisen er dyrest, avlaster de strømnettet og får ned sine egne kostnader.
- Smart driftskontroll: Automatiserte systemer regulerer temperatur og belysning eller annen elektronikk og maskineri for å minimere strømforbruket.
- Teknologi: Ved å ta i bruk nyere teknologi får de ned strømforbruket ved å gå over til mer energieffektiv teknologi som nedkjølingssystemer på datasentre osv.
- Det offentlige: Det offentlige har som regel krav i henhold til bærekraft for å redusere strømforbruk, selv om de ikke direkte er tvunget på grunn av kostnadsbesparelse, noe private bedrifter ofte incentiveres mer av.
Les også: Man kan også få strømstøtte som privatperson eller dersom man driver et landbruksforetak eller en frivillig organisasjon.
Oppsummering: Spar penger med energibesparende tiltak
Selv om stort sett alle energibesparende tiltak koster penger, vil mange kunne spare penger over tid. Ved å energieffektivisere boligen eller bygget, vil man få lavere strømregning og samtidig avlaste strømnettet.
Alle nye bygg og boliger som bygges, vil bygges med energieffektiviserende materialer og byggemåter. Dette bidrar til lavere strømregninger, men bygges også i henhold til direktivene som er satt av staten og EU/EØS.
Selv om investeringskostnaden for enkelte tiltak er høy, vil svært mange boliger kunne spare mye penger i løpet av levetiden til investeringen. Solcellepanel betaler seg for eksempel ofte igjen etter 8-15 år, og har 30 års levetid.
Etterisolering har også svært lang levetid, og kan minske varmetapet betraktelig. Husholdninger med svært høy eller gjennomsnittlig strømforbruk, bør derfor vurdere energibesparende tiltak.
I tillegg kan man få subsidier for mange tiltak eller grønne lån av banken som gir lavere renter på boliglånet. Både bedrifter og private boliger kan få støtte eller tilgang på bedre lån ved å gjennomføre energibesparende tiltak.