Fjernvarme er en effektiv måte å varme opp store boligfelt, næringsbygg eller andre typer byggverk - så lenge det finnes et fjernvarmeanlegg i nærheten.
Mange leiligheter og store næringsbygg kobler seg derfor på fjernvarme, siden man har en lovfestet rettighet til å få minst like lav pris som elektrisk oppvarming.
I praksis vil dette kunne variere noe, og Norgespris har på en måte gjort at fjernvarme mister litt av fordelen, når det kommer til kostnaden for private husholdninger - private husholdninger sparer som regel ikke noe særlig.
Tips: Den største besparelsen kommer ofte ved å velge riktig strømavtale - sammenlign strømavtaler og finn den beste for deg. Fyll gjerne ut vårt tilbudsskjema for å få uforpliktende tilbud, det er helt gratis!
Hva er fjernvarme?
Slik fungerer fjernvarme i praksis. Varmen kan også sendes til andre bygg enn kun leiligheter, men også næringsbygg osv. (Foto- Norgesprisstrøm)
Fjernvarme bruker overskuddsvarme fra fjernanlegg - ofte som en bimekanisme som kommer fra for eksempel avfallshåndtering eller overskuddsvarme fra datasentre osv.
Denne overflødige varmen kan sendes videre til kundene - og gjenbrukes av boliger, næringsbygg eller andre som trenger varme.
Dette gjør at fjernvarme i teorien er ''gratis'', men i praksis må man betale for å bygge ut systemene, høste den ekstra varmen og sende den videre der den trengs.
Alt dette koster, men i noen tilfeller kan man få merkbart lavere strømregning dersom borettslaget er tilkoblet fjernvarme. Eksakt pris vil variere av en rekke faktorer, men for mange er det lønnsomt.
Fjernvarme produseres som regel av disse industriene:
- Prosessindustri og smelteverk: Fabrikker og metallurgisk industri, for eksempel enkelte bedrifter i Mo industripark (Kilde, Mip.no)
- Avfallsanlegg: Forbrenning av husholdnings- og næringsavfall er en av de største kildene til fjernvarme i Norge. Varmen fra forbrenningen gjenvinnes til varmtvann eller varme for bygninger.
- Treforedling og bioenergiindustri: Brenner ofte overskuddsmaterialet som ikke kan anvendes og avfallet for å produsere varme. Overskuddet fra produksjonen blir solgt.
- Datasenterindustrien: Serverne i datasentre bruker mye strøm og produserer mye spillvarme. Denne varmen blir i økende grad fanget opp og brukt i fjernvarmenett
- Kjemisk industri og raffinerier: Store prosessanlegg innen kjemisk industri har ofte mye overskuddsvarme eller produserer damp som kan brukes til strømproduksjon eller varme.
NB! Dette er bare noen av de største industriene, og det kan finnes mange andre industrier som produserer overskuddsvarme, men potensielt ikke i stor nok skala til bruk for fjernvarme.
Lønnsomhet: Er fjernvarme lønnsomt?
Fjernvarme er til dels subsidiert av staten, i form av at fjernvarme alltid skal være minst like billig som andre oppvarmingskilder som bruker elektrisitet. Dette gjelder uavhengig av om man har valgt Norgespris eller spotpris osv.
Siden man også har andre kostnader knyttet til fjernvarme - som utbygging, vedlikehold og drift - kan totalkostnaden bli høyere med fjernvarme.
Det er imidlertid samfunnslønnsomt, siden man bruker overskuddet til å varme opp boliger og næringsbygg uten å måtte produsere mer strøm til strømnettet.
Kalkulasjoner gjort av Oslo Economics og Sintef sier at fjernvarme sparer Norge for strømproduksjon tilsvarende ca. 5,7 milliarder kroner årlig. Dette betyr ikke at man sparer disse pengene, men slipper å produsere ekstra strøm.
Lønnsomhet for forbruker og produsent:
- Produsent: Lønnsomheten varierer avhengig av markedsprisene i området og hvor lønnsomt de klarer å produsere og transportere overskuddsvarmen. (ofte lønnsomt)
- Forbruker: Avhenger av prisen på strømmen i området. Norgespris på strøm har imidlertid satt en stopper for den største besparelsen av fjernvarme, siden strømprisen blir låst til en lavere fastpris i mange strømregioner.
- Samfunnet: Fjernvarme sparer Norge for store mengder ekstra produksjon av strøm, og avlaster strømnettet knyttet til svingninger og kapasitet i kalde perioder, noe som også er sparsomt for samfunnet.
- Frigjør kapasitet: Fjernvarme frigjør strømkapasitet og avlaster strømnettet, slik at innbyggere og bedrifter i Norge får større tilgang på billigere strøm.
Fjernvarme er lovpålagt en lavere kostnad enn vanlig oppvarming fra strøm, og følger ofte din strømpris - uavhengig av om man velger Norgespris, spotpris eller fastpris, siden den er lovpålagt å aldri overstige prisen for elektrisk oppvarming.
Sammenlign: Sammenlign strømavtalene og tjenestene til Cheap Energy og Tibber.
Hva koster fjernvarme?
Fjernvarme er lovpålagt å være like billig som prisen for elektrisk oppvarming i området. Eksakt lovverk lyder som følger: «Prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde.»
Denne bestemmelsen finner man i Energiloven kapittel 5. (Kilde, Lovdata.no) Dette gjør at fjernvarme alltid skal lønne seg i teorien, men i praksis kan det variere noe - spesielt med Norgespris, da blir utregningen vanskeligere.
Siden fjernvarme også er dyrt å bygge ut, og det vil være løpende vedlikeholdskostnader knyttet til driften over tid - kan prisen i praksis bli høyere.
Eksakt pris vil som nevnt variere, i henhold til Energiloven. Hvis strømprisen er dyr i området - vil fjernvarme også være dyrt i mange tilfeller, er det derimot billig - vil fjernvarme være billigere.
I tillegg spiller lokale forhold inn, som for eksempel kapasiteten til fjernvarmeanleggene og strømnettet osv. Til syvende og sist vil fjernvarme teoretisk - alltid være minst like billig som elektrisk oppvarming.
I praksis vil fjernvarme kunne være dyrere, siden man også må betale for innvendig vedlikehold av fjernvarmesystemet - vann-i-rør-systemet krever vedlikehold over tid.
NB! Hvordan en leilighetsblokk velger å betale for fjernvarmen kan også variere, noen har individuelle målere i hver leilighet, mens andre har en fellesregning - noe som kan være urettferdig (noen liker det varmt og andre kaldt).
Fordeler med fjernvarme
Fjernvarme har mange fordeler for samfunnet, selv om privat- eller bedriftskunder ikke blir rik av dette. Det gir også en lun varme gjennom hele året, så lenge fjernvarmeanlegget drifter for fullt.
På den andre siden får man billigere oppvarming gjennom andre kilder - som for eksempel varmepumpesystemer osv. da disse er svært effektive.
Fordeler med fjernvarme:
- Drift og vedlikehold: Fjernvarme er svært driftsikkert og vil ofte vare i mange tiår før det krever noen form for vedlikehold. Kostnadene er også henholdsvis lave i de fleste tilfeller.
- Plass og estetikk: Det frigjør ofte mye areal i stedet for å bruke andre oppvarmingskilder som varmepumper, elektriske ovner og vanlig vedonv, i tillegg til å være helt støyfritt og enkelt å kontrollere.
- Miljø og samfunn: Den største besparelsen er samfunnet, da det bidrar til at elektrisiteten som blir produsert i disse områdene, kan brukes til andre ting eller selges.
- Lav investering: For nybygde boligfelt eller næringsbygg, er det ofte billigere å bare koble seg på fjernvarmesystemet i stedet for å bore hundre meter mer energibrønner for å få samme effekt.
- Lun varme: Vannbåren varme er svært behagelig og lunt, og varmer på en mye bedre måte enn elektriske ovner eller varmepumper. Dette er en svært foretrukket måte å varme opp en bolig på.
Ulemper med fjernvarme
Vannbåren varme levert av fjernvarmeanlegg er ofte pålagt av plan- og bygningsetaten på store nybygg, og derfor svært vanlig i mange leiligheter. (Foto- Magnific)
På den andre siden finner vi noen ulemper med fjernvarme. Det er i praksis er et regulert marked som gir deg fjernvarme til spotpris, og er ikke blant de billigste varmekildene.
- Tvungent alternativ: Mange kommunale Plan- og bygningsetater pålegger nybygg å koble seg til fjernvarmeanlegg, selv om dette ikke alltid er den billigste eller beste løsningen for beboerne.
- Månedlig kostnad: Selv om man velger å ikke bruke fjernvarme til oppvarming, får man en månedlig kostnad til fjernvarmeselskapet. Man kan altså ikke koble seg helt av i mange tilfeller.
- Ikke billigere: Fjernvarme er som regel ikke billigere enn resten av markedet, og følger spotprisen nøyaktig de fleste steder. Varmepumper og andre varmesystem - kan være mer energieffektive.
- Varmetap: Når man flytter varmen videre i borettslaget gjennom rør med vann - vil man lide noe varmetap, noe som gjør det mindre energieffektivt i praksis og at man betaler for varme man ikke ''får'' levert der den skal.
- Andre oppvarmingskilder: På grunn av de faste månedlige avgiftene man allerede betaler for fjernvarme, vil andre oppvarmingskilder ikke alltid lønne seg.
- Radiator / varmesystem: Den leverte effekten man får avhenger også mye av hvordan varmesystemet i borettslaget / leilighetene er lagt opp. Eldre leiligheter kan ha et ineffektivt leveringssystem.
Lær mer: Energikilder strømproduksjon og strømforbruk i Norge - i Norge kommer over 90% av strømmen vi produserer fra vannkraft.
Oppsummering: Er det bare leiligheter som bruker fjernvarme?
Nei, det er ikke bare leiligheter som bruker fjernvarme - men i stor grad leiligheter. De største kundene til fjernvarmeanlegg er ofte bedrifter, næringsbygg eller offentlige institusjoner.
Dette kan for eksempel være bedrifter / næringsbygg eller anlegg som:
- Borettslag / leilighetsbygg
- Offentlige bygg og institusjoner
- Næringsbygg, hoteller og kjøpesentre
- Idrettsanlegg og infrastruktur
- Industri og næringsparker
Svært mange store prosjekter pålegges å koble seg til fjernvarmenettet av plan- og bygningsetaten i regi av staten. (Kilde, Regjeringen.no)
Dette skjer hovedsakelig fordi det er enklere å administrere enn eneboliger og små prosjekter. Det har lite å si om 50 eneboliger som ligger ukurrant til - kobler seg til, sammenlignet med arbeidsplasser og boliger til titusenvis av mennesker.
Mange utbyggere er misfornøyde med dette, da det nesten er umulig å bygge uten å koble seg til fjernvarmeanlegg - selv om det finnes billigere varmekilder å benytte seg av. (Kilde, Norskeiendom.org)