Med strømstøtte kan man sikte til subsidieordningen for private forbrukere kalt «Strømstøtte» eller til «Norgespris» begge er en form for strømstøtte, og det er hovedsakelig disse to støttene man kan få som privatperson.
Det finnes i tillegg indirekte strømstøtte, og tilskuddsordninger fra Enova dersom man installerer enkelte typer varmepumper eller solcellepanel osv.
Les videre for å lære mer om de ulike støtteordningene som finnes i Norge knyttet til strøm, med hovedfokus på privatmarkedet, selv om vi også skal en kort tur innom landbruk og bedrift.
Spar penger: Betaler du for mye for strømmen? Sammenlign strømavtaler og finn den billigste og beste strømavtalen til din eiendom - Fyll gjerne ut vårt uforpliktende tilbudsskjema og spar tid og penger i en hektisk hverdag.
Strømstøtte: Disse typene finnes det
Det finnes i hovedsak 2 direkte strømstøtteordninger for privatpersoner, men også for landbruk og frivillige organisasjoner. I tillegg finnes det noen indirekte subsidieordninger knyttet til fornybar energi.
Disse typene strømstøtte finnes det (de største og mest brukte ordningene):
- Strømstøtte (ordinær - privat): Automatisk strømstøtteordning for private husholdninger. Staten dekker 90% av kostnaden på strømprisen som overstiger 77 øre / kWh ekskl. mva eller 96,25 øre /kWh inkl. mva. (ytterligere vilkår vil gjelde)
- Norgespris (Elhub - Privat): Betal en fast pris per kWh uavhengig av spotprisen. Denne kostnaden settes årlig, og vil ofte oppjusteres hvert år. Man binder seg til ordningen ut året.
- Strømstøtte for jordbruks- og veksthusnæringen (landbruk): Man blir kompensert for 80% av strømprisen som overstiger 77 øre per kWh ekskl. mva. med et forbrukstak på 60 000 kWh i måneden.
- Strømstøtte for frivillige organisasjoner: Søknadsbasert støtteordning for idrettslag, kultur og frivillige organisasjoner som forvaltes av lotteri- og stiftelsestilsynet. 90% av strømprisen over 77 øre per kWh ekskl. mva dekkes.
- Enova (alle kan søke): Enova kan også gi støtte til utbygging av solcelleanlegg, enkelte varmepumpesystemer og andre energitiltak. Her kan man få dekket deler av kostnaden knyttet til installasjonen og innkjøpet.
- Nord-Norge: Strømprisen i Nord-Norge er mye lavere enn i Sør-Norge, men man slipper også MVA og elavgift. Dette gjør at strømregningen blir lavere i Nord-Norge, og fungerer som en subsidie av regionen.
NB! Det kan potensielt finnes flere eller mindre stønader, subsidier eller støtteordninger man kan søke på, men dette er de mest brukte. Som vi kan se, får bedrifter generelt null direkte støtte - annet enn til energitiltak.
Norgespris eller strømstøtte: Hva er best?
Om man bør velge den automatiske strømstøtteordningen eller binde seg til Norgespris vil variere avhengig av bosted (hovedsakelig). Forbruk, tid på døgnet man bruker mest energi og andre ting vil også kunne spille en rolle.
Norgespris har imidlertid vist seg å lønne seg i stort sett hele Sør-Norge (Sør for Trondheim), mens spotpris lønner seg i Nord-Norge (Finnmark og Troms).
I Midt-Norge vil det variere mye mer, da spotprisen ofte er nærmere Norgesprisen, og man må derfor undersøke strømregningen og utføre kalkulasjoner for å se hva som mest sannsynlig vil lønne seg.
Sammenlign: Spar penger ved å sammenligne tjenestene til Ishavskraft og Gudbrandsdal Energi.
Dette bør man velge:
- Norgespris: Dersom Norgespris gjennomsnittlig er billigere enn spotprisen i tidsperioden man bruker strøm, bør man velge Norgespris. Dersom kostnaden per kWh er høyere enn det man betaler med Norgespris.
- Strømstøtte (automatisk): Hvis Norgespris gjennomsnittlig er høyere enn spotprisen man allerede betaler for, bør man bare beholde den automatisk strømstøtten selv om spotprisen i korte perioder er dyrere.
- Unntak: Siden Norgespris varer ut bindingstiden, kan man vurdere Norgespris mot slutten av året, da bindingstiden ofte varer ut året, og strømprisen er høyere.
NB! Norgespris er en bindende strømstøtte-ordning som man selv må registrere sine eiendommer til. Den varer ut avtaleperioden, og følger eiendommen. Den bestilles via Elhub av eier eller forvalter. (Kilde, Elhub.no)
Strømstøtte landbruk: Jordbruks- og veksthusnæringen
Jordbruk- og veksthusnæringen kan også benytte seg av en egen strømstøtte ordning som gir lavere pris i strømregioner hvor strømprisen er høyere.
Støtten er begrenset knyttet til antall kWh per måned, noe som gjør at svært store landbruksbedrifter må betale vanlig pris for forbruk av strøm som overstiger grensen.
Regler for strømstøtte knyttet til landbruksnæringen:
- Hvem kan få støtte: Aktive jordbruksforetak, godkjente veksthus og vanningslag.
- Tegningsgrunnlag (terskel): Man får kun støtte når markedsprisen (spotprisen) i sin region overstiger 77 øre per kWh ekskl. mva.
- Støttegrad: 80% av strømprisen som overstiger terskelen dekkes av staten.
- Maksgrense forbruk: Støtteordningen gjelder kun for de første 60 000 kWh brukt hver måned. Bruker foretaket mer enn dette, vil man måtte betale markedsprisen i sin helhet.
- Søknadsplikt for noen: Selv om det generelt er en automatisk ordning, må noen foretak søke. Ofte vil dette gjelde felles veksthus og andre fellesanlegg (vanningslag) osv.
Lær mer: Vil du vite mer om strømstøtte for landsbruksforetak? (Kilde, Landbruksdirektoratet.no)
Bedrifter: Ingen direkte strømstøtte
Selv om det ikke finnes noen direkte strømstøtte for bedrifter, kan de utføre delvis subsidierte energibesparende tiltak (Foto- Magnific)
Bedrifter i sin helhet (med unntak av landbruksforetak) får ingen strømstøtte direkte. De kan imidlertid søke om ulike støttetiltakt knyttet til godkjente energitiltak som fører til strømbesparelse.
Strømmen er også markant billigere i Nord-Norge, som også har noen naturlige subsidier bedrifter kan benytte seg av.
Ut over dette bør bedrifter forsøke å forhandle til seg en god strømavtale, innføre energibesparende tiltak eller søke til Enova om støtte til energitiltak som solceller eller varmepumpesystemer osv.
Strømstøtte studenter: Utredes fremdeles en løsning
Stortinget har vedtatt at studenter også skal få strømstøtte, slik at studentboliger også omfattes av denne støtteordningen. Siden studentboliger ofte har en fast fellesmåler, er det litt verre å implementere..
Disse tekniske utfordringene har gjort at studentboliger faller utenfor de normale prinsippene som gjelder i vanlige borettslag og eneboliger - hvor hver enkelt enhet har hver sin strømmåler.
Studenter som bor privat følger imidlertid de samme prinsippene som andre, ved at utleier eller studenter som bor der - automatisk får den ordinære strømstøtteordningen, eller kan bestille Norgespris dersom det vil lønne seg.
Kildens kjerne: Siden det felles forbruket overstiger grensen for strømstøtteordninger for privatpersoner, må mange studentboliger i dag betale markedspris for strøm - noe som kan være dyrt i enkelte regioner.
Lær mer: Vil du vite mer om vindkraft, geotermisk energi eller olje og gass?
Oppsummering: Bruk de tilgjengelige støtteordningene
Det er ingen grunn til å betale mer enn nødvendig, og dersom for eksempel Norgespris lønner seg, bør man velge denne støtteordningen. Dette gjelder også andre strømstøttesubsidier.
Det kan være mye å spare for private husholdninger, landbruksforetak eller frivillige organisasjoner ved å benytte seg av de tilgjengelige støttetiltakene.
Bedrifter kan også tjene en del over tid, ved å søke om støtte fra Enova osv. dersom de skal utføre store energibesparende tiltak knyttet til bygningsmassen eller installere solceller og/eller varmepumpesystem.
Noen av subsidiene krever søknad, mens andre fungerer automatisk! Sjekk derfor om din husholdning eller bedrift kan benytte seg av noen av de direkte eller indirekte strømstøttene.