Olje og gass: Slik fungerer industrien i Norge

Olje- og gassnæringen er Norges største eksportindustri og den desidert største næringen i Norge. Vi selger ufattelig mye olje og gass til utlandet, men bruker også mye innad i landet.

Industrien har lang fartstid med over 55 år siden starten på oljeeventyret i Norge, og vi har spesialisert oss på denne industrien.

Vi skal videre i artikkelen forklare mer om påvirkningen denne industrien har på Norge, men også hva olje og gass er, og hvordan disse utvinnes og omformes til elektrisk energi, brukes til drivstoff eller til andre ting.

Spar penger: Mange husholdninger kan spare flere tusen i året ved å bytte strømleverandør. Fyll gjerne ut vårt uforpliktende tilbudsskjema for å motta tilbud på strømavtaler - det er helt gratis.

Hva er olje og gass?

Olje og gass er fossile brensler som oppstår når døde organismer utsettes for varme og trykk fra jordskorpen over tid. Dette presser organismene eller fossilene sammen, som til slutt omdanner det til olje eller gass.

I dag brukes disse fossilene til produksjon av energi, drivstoff og i ulike produkter osv. Bruk av fossile brensler revolusjonerte industrien, da de hadde mye høyere energitetthet enn andre energikilder.

Dette brukes olje til:

• Transport og drivstoff: Olje brukes i stor grad til transport og drivstoff, og omformes da ofte til diesel, bensin eller tungolje som fungerer på vanlige kjøretøy eller skip.
• Plast og kjemisk industri: Plast og mange kjemiske prosesser krever olje. Dette kan være ting som plastposer, maling, syntetiske klær som polyester, kosmetikk og sminke eller medisiner.
• Bygg, asfalt og oppvarming: Mange byggverk og asfalt bruker også olje som en del av råstoffet eller til oppvarming av bygget. I tillegg til smøremidler og annet på bygg og maskineri.

Dette brukes gass til:

• Produksjon av strøm: Rundt 22% av all produksjon av strøm på verdensbasis foregår ved bruk av gasskraftverk. Ofte brukes det til å supplere andre energikilder ved behov (rask oppstart ved behov).
• Oppvarming og matlaging: I mange land bruker de hovedsakelig gass til oppvarming og matlaging - for eksempel i Russland, Tyskland og USA.
• Råstoff i industrien: Det brukes også som råstoff i industrien for å produsere ting som kunstgjødsel med ammoniakk og hydrogen, eller plast og kjemikalier og stål og glass osv.
• Transport og drivstoff: Gass kan også brukes til transport og drivstoff, og flytende naturgass (LNG) eller komprimert naturgass (CNG) blir i større og større grad brukt i stedet for oljerelaterte drivstoff.

Sammenlign: Sammenlign strømavtalene til Fjordkraft og Tibber.

Hvordan fungerer olje- og gassindustrien?

Illustrasjonsbildet forteller kort hvordan olje- og gassindustrien fungerer. Olje blir hovedsakelig brukt til drivstoff, mens gass brukes til strømproduksjon og oppvarming. (Foto- Norgesprisstrøm)

Olje- og gassnæringen er en ekstremt viktig industri, og begge næringene fungerer på svært like måter i mange tilfeller. Man må utvinne det fossile brenslet, frakte det, og deretter raffinere det - før det til slutt brukes.

Det er lite som skiller industriene fra hverandre, og ofte finner man store forekomster av gass - der man også finner olje.

Slik fungerer Olje- og gassnæringen (oljeplattform for Norge):

1. Lete etter olje: Først bruker man seismikk (lydbølger) for å forsøke å kartlegge forekomster uten å drille. De største og nærmeste reservoarene finner man ofte enklere enn mindre forekomster.
2. Funn: Funnene verifiseres ved utgraving / boring for å vite mer om størrelse og hvordan de skal gå videre til neste steg.
3. Utbygging: Feltet klargjøres for utbygging og produksjon. Man plasserer en flyttbar plattform over oljefeltet (fast eller flytende) eller installerer produksjonsutstyr direkte på havbunnen.
4. Produksjon: Olje- og gassfeltet er nå klar for å begynne å produsere olje. Det naturlige trykket vil i starten føre oljen og gassen opp. Før man deretter pumper gass eller vann ned i hullet for å skape et trykk som presser resten av oljen og gassen opp.
5. Transport og lagring: Rørledninger bygges til land eller anlegg / terminaler som tar imot og lagrer olje- og gass eller direkte i transportskip. Herfra pumpes det videre i rørsystem eller i svære transportskip for videre frakt.
6. Raffinering: Olje- og gass må alltid raffineres for å sikre kvaliteten på råvaren, og at sluttproduktet for eksempel blir bensin, diesel eller råolje. Dette skiller de ulike råvarene fra hverandre.
7. Petrokjemi: Dersom noen av råstoffene skal forvandles til andre kjemiske produkter, sendes råstoffene til fabrikker som spesialiserer seg på dette.
8. Salg og forbruk: Avhengig av hvem som kjøper olje- og gassen vil også prosessen variere noe. Til slutt havnet produktet eller råvaren hos sluttforbrukeren som bruker den til energi, drivstoff eller annet.

NB! Dette er en svært generell og kort forklaring på prosessen, men som tar for seg de viktigste stegene i prosessen. Eksakt fremgangsmåte varierer avhengig av teknologi, kjøper og beliggenheten til oljefeltet.

Fordeler med olje og gass

Den største fordelen til olje er at den er ekstremt vennlig når det kommer til bruk i drivstoff. Man lider et svært lite energitap i forhold til mange andre energikilder.

I tillegg kan drivstoffet lagres, transporteres og forbrukes av maskinen / kjøretøyet der behov er, uten at man trenger tunge strømnett eller annen infrastruktur.

Fordeler med olje og gass:

• Tilgjengelighet og forekomst: Mange land har store forekomster av olje og gass, som også er lett tilgjengelige. Hvis kostnaden knyttet til utvinningen (EROI - Kilde, World-nuclear.org) forsvarer seg, er energikilden økonomisk gunstig å utvinne.
• Lagring: Den største fordelen med ikke-fornybare energikilder som fossile brensler, er at energien kan lagres uten å lide store energitap - sammenlignet med batterier og fornybare energikilder.
• Transport: Olje og gass er enkelt å transportere, og i dag finnes det ny teknologi som kan komprimere gassen enormt (opptil 600 ganger), noe som gjør at man kan flytte ekstreme mengder gass og olje med skip.
• Høy energitetthet: Olje og gass har høy energitetthet per kubikkmeter råvare eller komprimert råvare, noe som gjør at transportkostnader og lagringskostnader er svært lave.
• ROI: Olje og gass kan gi EKSTREMT høy tilbakebetaling av den opprinnelige investeringen + løpende driftskostnader, avhengig av feltet. Noen olje- og gassfelt gir enorme avkastninger, mens andre mindre.
• Pålitelighet: I motsetning til for eksempel vannkraft, vindkraft og solkraft - trenger man ikke å være avhengig av vær og vind. Olje- og gass fungerer så lenge utstyret fungerer, og man har det tilgjengelig.
• Matsikkerhet: I dag er gårder og matproduksjon avhengig av kunstgjødsel for å produsere så store mengder mat på en enkel og effektiv måte.
• I Norge: Norge er i dag HELT avhengig av olje- og gassnæringen for å få statsbudsjettet til å gå rundt, og opererer for tiden med et underskudd på rundt 36-37% (rundt 25% av statsbudsjettet kommer fra oljefondet).

Ulemper med olje og gass

Olje- og gassindustrien er en energikrevende og tung industri som kontinuerlig krever vedlikehold - både til lands og til sjøs. (Foto- Magnific)

Selv om det er mange fordeler med olje og gass, finner vi også noen ulemper. Selv om olje og gass i praksis er bedre enn kullkraft, finner vi mange av de samme ulempene med begge disse ikke-fornybare energikildene.

Ulemper med olje og gass:

• Ikke-fornybar energikilde: Siden det tar millioner eller flere hundre tusen år for at fossile energikilder skapes naturlig, er det en ikke -fornybar energikilde som finnes i begrensete forekomster som er tilgjengelige.
• Klimaendringer: Klimaendringer som følge av CO2 utslipp er også et av de største problemene med bruk av olje og gass, selv om olje og gass slipper ut mindre klimagasser enn kull.
• Miljøskader: Olje- og gassutslipp kan føre til ekstreme miljøskader, som for eksempel oljetankere som går til grunne eller store utspill. Det kan ta tiår å rydde opp i, og påføre enorme kostnader til samfunnet.
• Økonomisk risiko: Investeringer i olje og gass er svært volatilt, og et oljefelt som i dag anses som en profitabel investering, kan om 10 år ikke være verdt det, men da er man allerede i full gang med utbygging.
• Geopolitiske konflikter: Siden verden er avhengig av olje og gass til strømproduksjon, drivstoff og annet - vil konflikter i områder med stor tilgang på olje og gass kunne skape store problemer i mange land.

Les også: Gjennomsnittlig strømforbruk for en nordmann.

Olje og gass i Norge: Norge er avhengig av oljen

Norge er i dag totalt avhengig av olje- og gassindustrien og har dermed fått seg et alvorlig tilfelle av «hollandssyken» (Kilde, Regjeringen.no). Dette er ikke umiddelbart negativt, men gjør oss utsatte.

Endringer i oljeprisen eller fall i aksjeverdier og investeringer utført av oljefondet kan få store ringvirkninger for Norge.

Siden vi ikke har hatt behov for å få regnskapet til Norge AS til å gå opp, har man heller ikke justert utgiftene i forhold til inntektene, og må i dag supplere underskuddet med penger fra oljefondet.

Norge var imidlertid flinke som ikke solgte oljeindustrien til utlandet, og laget regler for eierskap, investering og sparing - noe som gjør at vi i dag har et gigantisk oljefond (Rundt 20 000 - 25 000 milliarder kroner - Kilde, Nbim)

Olje- og gasseventyret har også ført til sysselsetting i godt betalte industrier, og gjort oss konkurransedyktige innenfor enkelte bransjer knyttet til råstoffene.

Norge anslås til å tjene rundt 600-700 milliarder kroner dette året fra olje- og gass-næringen hvorav 90% av inntektene kommer fra eksport.

Obs! Vi forsøker å være nøytral gjennom artikkelen knyttet til spørsmål om fossile energikilder og Norges oljeeventyr.

Oppsummering: Verden er også avhengig av olje og gass

Det er ikke bare Norge som er avhengig av olje og gass for å få regnestykket til å gå opp. Andre land er også helt avhengig av disse fossile energikildene til drivstoff, strømproduksjon, oppvarming og annen produksjon.

På verdensbasis stammer rundt 58,8% av verdens totale primære energiforbruk fra Olje og gass. Tar man med kull, blir tallet så høyt som 86,7%. (Eksakte tall kan nok variere noe ut ifra utregningsmetode - Kilde, Energyinst.org)

Råolje står for størsteparten med rundt 33,6% av det totale forbruket, mens naturgass består av rundt 25,2%. Kull estimeres til rundt 27,9%.

Regner man kun på strømproduksjon blir bildet annerledes, da olje hovedsakelig brukes til drivstoff og til kjemiske prosesser for å produsere ulike produkter - men som energikilde - dominerer olje de andre energikildene.