Kullkraft er kontroversielt, og er ikke bærekraftig eller bra for lokalmiljøet. Selv om det har disse ulempene, har bruk av kullkraftverk så store fordeler at man er avhengig av kullkraft for å få nok energi på verdensbasis.
I denne artikkelen skal vi dykke dypere inn i energikilden kullkraft, ved å ta en titt på hvordan kullkraftverk fungerer og selve utvinningen av denne fossile energikilden.
Vi er verken for eller imot kullkraft, og forsøker å opplyse våre lesere om både fordelene og ulempene med denne fossile energikilden.
Spar penger: Spar potensielt tusenvis i året ved å velge billigste strømavtale. Sammenlign avtaler selv, eller fyll ut vårt uforpliktende tilbudsskjema - spar både tid og penger i en hektisk hverdag.
Hva er kullkraft?
Kullkraft er energi som utvinnes fra energikilden kull. Det er en fossil energikilde, som finnes i en begrenset mengde på jordkloden. Den blir til fra planter, dyr og organismer over millioner eller flere hundre tusen år.
Ved å utsettes for varme og trykk fra jordskorpen vil dyr, planteliv og andre organismer som dør omdannes til fossile energikilder, og noen blir til kull.
Kull blir hovedsakelig omdannet fra døde planter og dyr, og man finner derfor store forekomster av kull mange steder på jordkloden.
For å utvinne disse energikildene må man som regel grave dype kratre eller miner, da de befinner seg under jordens overflater.
Kull kan brukes til mange ting, og i Norge er nok de fleste kjent med kull gjennom grilling om sommeren. I andre land brukes det hovedsakelig som en energikilde til å produsere strøm eller drive maskineri i industrier osv.
Hvordan fungerer kullkraft og kullkraftverk?
Illustrasjonsbilde av hele prosessen knyttet til kullkraftverk. (Foto- Norgesprisstrøm)
Kullkraft fungerer på relativt lik måte som vannkraft (slutten av prosessen), ved at man varmer opp kullet til å fordampe vann som stiger opp og roterer turbiner tilkoblet en generator (magneter og kobberledninger).
Dette produserer elektrisitet, og er den vanligste metoden å produsere strøm på fra ulike energikilder som vannkraft, atomkraft, kullkraft og vindkraft.¨
Da utvinner man først kullet, frakter det til forbrenningsanlegget ved å mate kull kontinuerlig inn der forbrenningen skjer.
Varmen som lages vil fordampe vann i beholdere / kjeler. Dampen og trykket roterer turbinen via oppdrift og impulskraft (jetstrøm), noe som setter magnetene i generatoren i bevegelse via akslingen.
Generatorene er tilkoblet turbinen via en aksling som igjen roterer magnetene rundt kobberledninger. Dette produserer elektroner (elektrisitet) som videre ledes til strømnettet eller batterier.
Lær mer: Lær mer om hvordan turbinene fungerer i turbin-basert energiproduksjon. (Kilde, Hafslund.no)
Fordeler med kullkraft og kullkraftverk
- Høy pålitetelighet: Kullkraftverk og kullkraft er svært pålitelige, og man kan enkelt lagre kull som kan brukes når behovet er der, i motsetning til vindkraft og vannkraft.
- Enorm tilgjengelighet: Kull er det fossile brennslet med desidert høyest forekomst, noe som gjør at tilgjengeligheten er enorm.
- Transport og lagring: Transport og lagring er også relativt enkelt, da energien kan lagres i sin opprinnelige tilstand og transporteres dit den skal forbrennes og brukes - dette gir et lavt energitap.
- Velkjent og moden teknologi: Siden kull har blitt brukt som energikilde i over 150 år, er teknologien moden og optimalisert.
- Investering: Det er MYE billigere å investere i et kullkraftverk enn kjernekraftverk, noe som gjør at land med mindre økonomisk handlingsrom kan investere i kullkraftverk enkelt.
- Skalerbarhet og fleksibilitet: Siden det er relativt ''billig'' og enkelt å bygge et kullkraftverk, sammenlignet med annen energiproduksjon, kan man sette opp kullkraftverk der behovet for strøm er.
Ulemper med kullkraft og kullkraftverk
Åpen og lukket gruvedrift etter kull skaper enorme problemer for naturen i området, og fører til mye forurensning. (Foto- Magnific)
- Ekstreme klimagassutslipp: Kullkraft er verstingen blant fossile brensler og har markant høyere utslipp av CO2, enn både olje og gass.
- Katastrofal luftforurensning: Forbrenningen frigjør store mengder svoveldioksid (SO₂), nitrogenoksider (NOₓ) og sot. Dette danner sur nedbør og livsfarlig smog i byer.
- Tungmetallforurensning: Utvinningen, foredlingen og forbrenningen av kull frigjør tungmetaller i miljøet og blant de som arbeider i disse næringene. Ting som kvikksølv, bly og arsen.
- Helserisiko og sosiale kostnader: Kullkraft har også helsemessige negative aspekter som påvirker både de som jobber i bransjen, men også lokalmiljøet der forbrenningen skjer.
- Naturødeleggelser ved utvinning: Utvinningen er svært miljøskadelig. Man graver enorme åpne gruver eller gruver som krever at hele skoger eller områder gjøres om til gruvedrift og forurenser nærområdet.
- Økonomisk og politisk risiko: På grunn av CO2-avgifter og klimamål, i tillegg til et enormt vannforbruk er det både politisk og økonomisk risiko med kullkraft, og det er derfor ikke alltid like lønnsomt økonomisk.
Utvinning av kull: Kontroversielt og skadelig for lokalmiljøet
Utvinning av kull er noe kontroversielt, og spesielt i land som har tilgang til andre energikilder. I Norge er man tilnærmet selvforsynt på strøm fra vannkraft, og det er derfor ingen grunn til å starte kullkraftverk i Norge.
Kullkraftverk skader både miljøet der kullet utvinnes, men også der det forbrennes gjennom CO2 utslipp og andre kilder til forurensning og utslipp.
Det har høyere utslippsnivåer av CO2 enn andre fossile energikilder som olje og gass. Det finnes også ulike typer kull, og noen er mer energieffektive enn andre, og enkelte mer skadelige enn andre for miljøet.
Det er også tilknyttet mange potensielle skader på arbeidere som driver med utvinning, lagring og produksjon av energi fra kullkraft - og selv om man ikke opplever de store ulykkene, er det mange ulemper med kullkraft for arbeidere.
Tips: Sammenlign strømavtalene til Cheap Energy og Wattn.
Kullkraftverk i Norge og Europa
Norge har ingen kullkraftverk i aktiv drift i dag, men man finner en rekke kullkraftverk rundt om i Europa, selv om EU/EØS aktivt jobber for å forsøke å gå over til mer bærekraftige energikilder.
Fakta om kullkraftverk i Norge og Europa:
- Ingen i Norge eller Svalbard: Vi har ingen aktive kullkraftverk i Norge, og det siste på Svalbard ble lagt ned i 2023. (Kilde, Snl.no)
- Historisk lavt forbruk i Europa: Knyttet til Europa sin kraftproduksjon var rundt 9,2% fra kullkraft. Dette er svært lite sammenlignet med resten av verdens strømproduksjon.
- Tyskland, Polen og Tsjekkia: Det er hovedsakelig disse tre landene som står for det største forbruket av kullkraft, og Polen er i praksis helt avhengig av kullkraft - over 55-60% av strømforsyningen kommer fra kullkraft.
EU og EØS i samråd med andre organisasjoner jobber med å utradere behovet for fornybar energi gjennom avgifter, klimakvoter og andre ting som skal insentivere forbruk av fornybar energi. (Kilde, Fn.no)
Oppsummering: Kullkraft er billig og tilgjengelig, men forurenser
Kullkraft er en av de mest tilgjengelige og effektive energikildene vi har i dag, og verden er fremdeles helt avhengig av denne energikilden. Samtidig forurenser den mye lokalt, men også globalt med høye CO2-utslipp.
Dette gjør at man i mange land forsøker å utfase bruken av kullkraft i større og større grad, ved å gå over til mer fornybare energikilder eller olje og gass.
Kullkraft står i dag for omkring 33% av verdens energiforbruk, og leder dermed over andre energikilder, når det kommer til rent forbruk av energikilder.
Selv om Norge og store deler av Europa ikke vil være avhengig av kullkraft, er mange land det - for å forsikre strømforsyningen og holde kostnadene nede.
Lær mer: Slik fungerer fjernvarme.
Kullkraft er særlig effektivt i land uten et omfattende strømnett, da man kan produsere energien der den trengs, uten å måtte forflytte strømmen over store distanser, man kan skalere størrelsen på kraftverket etter behov.