Kjernekraft: Fordeler og ulemper i Norge

Kjernekraftverk produserer energi ved å bruke atomkraft som energikilde. Dette skaper kontroverser, da halveringstiden til avfallet er lang, og mange er bekymret for sikkerheten under og etter produksjonen.

Vi skal fortelle mer om sikkerhet, bærekraft og miljømessige hensyn man må ta til etterretning når man vurderer kjernekraft.

Vi er verken for eller imot kjernekraft, og forsøker å lage en nøytral artikkel som forteller mer om både fordelene og ulempene med denne energikilden og måten å produsere strøm på.

Tips: Sammenlign strømavtaler selv eller fyll ut vårt uforpliktende tilbudsskjema - det er helt gratis, og kan være både tidsbesparende, men også for økonomien!

Hva er kjernekraft?

Slik fungerer kjernekraft - illustrasjonsfoto (Foto- Norgesprisstrøm)

Kjernekraft, også kjent som atomreaktorer, er en måte å produsere strøm på ved å splitte eller smelte atomkjernene i radioaktivt materiale. Det produserer enorme mengder varme.

Denne varmen brukes til å varme opp vann som fordamper, og går opp i turbiner som er tilkoblet en aksling og en generator som snurrer. Denne generatoren inneholder kobberledninger og magneter.

Vannkraft bruker den samme metoden for å produsere strøm, men bruker i stedet for kinetisk energi i stedet for vanndamp.

Et kjernekraftverk produserer enorme mengder energi, og atomreaktorer (reaksjonen) tar tid å kjøle ned eller stoppe. Noe som kan føre til overoppheting eller en ukontrollerbar reaksjon.

En atomreaktor må konstant kjøles ned eller reguleres for å ikke nedsmelte, og det radioaktive avfallet må disponeres korrekt og har en halveringstid på flere tusen år i mange tilfeller.

Fordeler med kjernekraft

Selv om kjernekraft er kontroversielt, og har mange store ulemper som kan ha fatale følger, finner vi også mange fordeler med denne typen kraftverk. Det produserer generelt mye strøm, og kontinuerlig.

• Stabil strømproduksjon: Mange energikilder har ustabile produksjonssykluser eller er avhengig av vær og vind. Kjernekraft produserer kontinuerlig og uavbrutt strøm.
• Lave klimautslipp: Kjernekraft har lite klimautslipp, annet enn til utvinning av materialer og byggekostnader. Det koster lite å drifte, og man har lite lokale utslipp av klimagasser.
• Høy energitetthet: Energikilden - radioaktivt materiale inneholder ekstremt mye energi per KG. I motsetning til kullkraftverk hvor man forbrenner tonnevis av materie daglig.
• Høy sikkerhet i stabil drift: Kjernekraftverk er ekstremt stabile under normale forhold, og det er få dødsfall eller andre relaterte ulykker til denne energikilden - med unntak av katastrofer.
• Lang levetid: Energikraftverk planlegges for drift i 60-80 år, og det er få vedlikeholdskostnader i levetiden, noe som gjør at disse kraftverkene har lang levetid.

Ulemper med kjernekraft

Vi finner på den andre siden mange flere negative aspekter knyttet til kjernekraft når det kommer til sikkerhet enn mange andre energikilder. Selv om all produksjon av energi også har negative aspekter knyttet til produksjonen.

• Sikkerhet: Reaksjonen i kjernekraftverket må nedkjøles til enhver tid, så lenge den er i drift for å unngå overopphetning og nedsmelting.
• Katastrofer: Selv om det er forbundet dødelighet og yrkesskader med andre energikilder, er katastrofene som inntreffer på kjernekraftverk mye mer alvorlige for miljøet og skaper en stor overskrift.
• Tyveri / våpenproduksjon: Siden det samme materialet som brukes i atomreaktorer, også kan brukes til masseødeleggelsesvåpen, er dette også et usikkert aspekt.
• Økonomisk risiko: Kjernekraftverk er ekstremt dyre å bygge (mye på grunn av sikkerhet, søknader og annet), og må være i drift i flere tiår før investeringen ofte lønner seg.
• Radioaktivt avfall: Avfallet fra atomreaktorer er radioaktivt, og kan ha en halveringstid på flere titusener av år, noe som gjør at man må disponere avfallet korrekt i flere titusener av år (umulig å planlegge 100% for).
• Dekommisjonering: Når kjernekraftverket sin livssyklus er over, koster dekommisjoneringen enorme summer, og er en vanskelig prosess som krever spesialkunnskap. (Kilde, E24.no)
• Geopolitisk avhengighet: På grunn av krig, geografiske lokasjoner (må ha tilgang til mye vann) og andre faktorer som er utenfor ens kontroll - vil man måtte ta hensyn til disse tingene også.

Som vi kan se, finnes det enormt med ulemper knyttet til atomkraftverk. Det er ikke slik at man bare kan bygge et kjernekraftverk uten å ta hensyn til enormt med ulike variabler - noen man ikke kan kontrollere selv.

Tips: Sammenlign tjenestene til Agva Kraft og Fjordkraft.

Har vi kjernekraft i Norge?

Nei, Norge har ingen kommersiell drift av kjernereaktorer som produserer strøm til strømnettet i Norge. Vi har imidlertid noen reaktorer som har blitt brukt til forskning, men som i dag dekommisjoneres.

Norge er i tillegg selvforsynt med strøm via vannkraft, og har ikke det store behovet for å produsere mer energi enn det vi gjør i dag.

Det er imidlertid mange som er for kjernekraft i Norge, men minst like mange som er imot kjernekraft. Det ser tilsynelatende ut som om den Norske Stat ikke ønsker kjernekraft i Norge i nærmeste fremtid.

Disse reaktorene har vi hatt i Norge hovedsakelig basert på forskning:

• JEEP I (Kjeller): I drift fra 1951 til 1966.
• Haldenreaktoren (HBWR): I drift fra 1959 til 2018. Den ble brukt til internasjonal forskning på materialsikkerhet.
• NORA (Kjeller): I drift fra 1961 til 1967.
• JEEP II (Kjeller): I drift fra 1966 til 2018. Den ble brukt til forskning innen fysikk og produksjon av medisinske isotoper.

Som vi kan se, ble de fleste av disse produsert på 50-60-tallet, og mange var faktisk i drift til 2018 - når det ble bestemt at disse skulle dekommisjoneres. Flere av disse er fremdeles ikke dekommisjonert, men ikke i drift.

Lær mer: Vil du vite mer om gjennomsnittlig strømforbruk i Norge?

Er det kjernekraftverk i Sverige og Europa?

Ja, Sverige har 6 atomreaktorer fordelt på 3 kjernekraftverk. Disse ligger på Forsmark, Ringhals og Okershamn. De står for rundt 30% av den totale strømproduksjonen til Sverige.

Sverige utvider produksjonen av kjernekraft, og satser på både store prosjekter og mindre modulære reaktorer (SMR).

Vi finner også flere kjernekraftverk i Europa. Det er i hovedsak få land som står for de fleste reaktorene, og Frankrike skiller seg spesielt ut her. Tidligere hadde også Tyskland mye kjernekraft.

Disse landene i Europa og i nærheten har kjernekraft:

NB! Andre land kan ha forskningsprosjekter eller små reaktorer til ulike prosjekter, men ikke kommersiell produksjon. Som vi kan se, er det i stor grad land i Øst-Europa som bruker kjernekraft, men også flere i Sentral- og Nord-Europa.

Er kjernekraft farlig?

Kjernereaktorer seg mer miljøskadelige ut enn de er - det er vanndamp man ser komme opp av skorsteinene (Foto- Magnific)

Kjernekraft kan være farlig, men er helt trygt under stabile forhold. Det er faktisk en av de energikildene som påfører minst skader på naturen og mennesker, såfremt det ikke forekommer noen katastrofer.

Mange andre energikilder krever store arealer, utvinning av råvarer i massiv skala eller mye materiale for å bygge og drifte i forhold til strømproduksjonen.

Kjernekraft er på den andre siden farlig dersom den overopphetes og begynner en prosess kalt nedsmelting - hvor materien som brukes ikke kontrolleres og fortsetter reaksjonen uten adekvat nedkjøling.

I tillegg må avfallet disponeres korrekt i flere tusener av år - potensielt titusener eller hundretusen. Dette er en uforutsigbar sikkerhetstrussel som er umulig å planlegge 100% for.

Er kjernekraft fornybart og miljøvennlig?

Kjernekraft er ikke fornybart, da det er basert på utvinning av uran (Kilde, Wikipedia.org) som er et radioaktivt materiale og finnes i begrensede mengder. Utvinningen er også kostbar og tungvint.

Hvor vidt kjernekraft er miljøvennlig er noe som diskuteres opp i mente av både forkjempere og motstandere. Kjernekraft i seg selv er relativt miljøvennlig med lite utslipp og krav til arealer og høy energieffektivitet.

Det fordrer imidlertid at produksjonen er stabil og at ingenting uforutsett hender - som ulike katastrofer, og at avfallet disponeres korrekt i flere tusener av år (igjen umulig å planlegge 100% for).

Avfallet kan også brukes til atomvåpen, noe som også gjør det mer krevende å planlegge sikkerheten til disse deponiene.

Til syvende og sist skal vi la våre lesere gjøre seg opp sin egen mening, og dersom man interesserer seg for atomkraft og kjernekraft - kan man lese eller se mer om dette på internett via kanaler som YouTube og Google.

Oppsummering: Kjernekraft er et etisk og politisk dilemma

Til syvende og sist er produksjon av kjernekraft et etisk og politisk dilemma, mer enn noe annet. Det er effektivt å bygge ut - rent energimessig, men vil for mange være et etisk eller politisk spørsmål, annet enn rent energimessig.

Mange er for kjernekraft, da det er bevist gang på gang at det er energieffektivt og betaler seg igjen rimelig fort under normal drift.

Andre er imot kjernekraft på grunn av de potensielle ulempene, men ofte hovedsakelig på grunn av den lange halveringstiden og usikkerheten rundt deponier i tusener av år fremover.

Les også: Hva er solkraft?

NB! Vi har som nevnt et nøytralt ståsted knyttet til kjernekraft og atomreaktorer, og er verken for eller imot kjernekraft - noe vi håper kommer frem i denne artikkelen!