Fossile energikilder og fossilt brensel: Enkelt forklart

Fossile energikilder er den mest brukte energikilden på jordkloden, og det er det flere årsaker til. Først og fremst finner man den i stor skala, og mye er lett tilgjengelig.

Det er i tillegg en effektiv måte å produsere strøm, elektrisitet eller bruke som brensel for å drive ulike maskiner som biler, gravemaskiner og annet.

I denne artikkelen skal vi forklare hva fossile energikilder er, og samtidig dekke fordelene og ulempene med bruk av fossile energikilder.

Spar penger: Mange kan spare hundrevis av kroner i måneden ved å velge den beste strømavtalen! Sammenlign priser og tjenester selv, eller motta uforpliktende tilbud ved å fylle ut vårt tilbudsskjema, det er helt gratis.

Hva er fossile energikilder?

Fossile energikilder har mange bruksområder. (Foto- Norgesprisstrøm)

Fossile energikilder er ikke-fornybare brensler som olje og gass, dannet av rester fra døde planter og dyr over millioner av år. Siden denne prosessen tar millioner av år - er den ikke fornybar.

Denne prosessen tar lang tid, avhengig av trykk, varme og andre faktorer. Det er i praksis ikke mulig å skape nye fossile brensler, når disse først er omdannet til elektrisk energi.

Det er en kontroversiell energikilde blant mange, da det har negative aspekter ved seg knyttet til miljø og bærekraft.

Slik skapes fossile brensler:

1. Dyr og planter: Dyr og planter dør og synker til bunns i havet eller under jordskorpen på land.
2. Omgjort til kull, olje og gass: Avhengig av organismen, vil den enten bli omgjort til olje, gass eller kull - så lenge forholdene ligger til rette.
3. Varme og høyt trykk: Sterk varme og høyt trykk under jordskorpen omdanner massen til olje, gass eller kull gjennom millioner eller flere hundre-tusener år.
4. Disse innhøstes: Disse energikildene innhøstes deretter ved bruk av tungt maskineri i stor skala, og omdannes til fossilt brensel eller brukes i sin originale form - avhengig av formålet.

Hva brukes fossile energikilder til?

Fossile energikilder brukes til mye forskjellig, men hovedsakelig som brensel, drivstoff eller til å produsere strøm. Mye av dette blir også brukt til kjemikalier som råstoffer i plast eller andre ting som trenger olje eller kull osv.

Dette brukes fossile energikilder som olje, kull og gass til:

• Transport: Bensin, diesel og jetdrivstoff fra råolje driver biler, lastebiler, skip og fly.
• Strømproduksjon: Kull og naturgass brennes i store kraftverk for å lage elektrisitet.
• Oppvarming: Naturgass og fyringsolje brukes til å varme opp hus og industribygg.
• Plast og kjemikalier: Olje og gass er råstoffer i produksjon av plast, asfalt, gjødsel og medisiner.

Fordeling avhengig av type kilde:

• Kull: Brukes primært til strøm og i stålproduksjon.
• Olje: Går i hovedsak til drivstoff og kjemisk industri.
• Naturgass: Brukes mest til elektrisitet, oppvarming og produksjon av kunstgjødsel.

Fossile energikilder brukes ikke bare til energiskapende ting - som brensel eller produksjon av strøm, men råstoffene brukes eller omdannes til andre kjemiske produkter som plastposer, sminke og medisiner osv.

Fordeler med fossilt brensel

Fossilt brensel har generelt høy energitetthet, og kan enkelt transporteres og omformes til energi (drivstoff, produksjon av strøm eller for å produsere varme) der det trengs.

Dette gjør at fossilt brensel vil være svært effektivt i mange situasjoner, og kan anvendes selv i områder hvor tilgangen på fossilt brensel er lav (rør, fraktskip osv.).

Dette er de største fordelene med fossilt brensel:

• Høy energitetthet: Små mengder brensel gir svært mye energi sammenlignet med mange andre fornybare kilder.
• Pålitelig og stabil: Strømproduksjonen er uavhengig av været og fungerer uten sol eller vind. Så lenge man har tilgang til fossilt brensel og industrien til å omforme energien til brukbar energi.
• Etablert infrastruktur: Verdens rørledninger, kraftverk og bensinstasjoner er allerede ferdig bygget for dette. Noe som gjør at nye investeringer vil være lavere enn ny teknologi.
• Enkel å lagre: Olje, kull og gass kan lagres trygt over lang tid og transporteres dit behovet er. Dette gjør at man kan lagre energien før den brukes i motsetning til mange andre energikilder som f.eks. vindkraft.
• Billig i drift: Teknologien er moden, noe som gjør utvinning og bruk økonomisk gunstig i dag. Siden den kan fraktes svært effektivt, er den også billig i drift selv om den transporteres over store områder.
• Transport: Den største fordelen i mange tilfeller, er at den kan transporteres enkelt, trygt og med lite energitap (transportkostnader, drivstoff eller energitap)

Les også: Solkraft og vannkraft - to fornybare energikilder.

Ulemper med fossile energikilder

Dessverre er det også mange ulemper med fossile energikilder, og de to største er at det er en ikke-fornybar energikilde, og at man utsetter miljøet for CO2 utslipp og andre inngrep som ikke er bra for lokalmiljøet.

EU i samråd med mange andre land og organisasjoner, forsøker å få ned bruken av fossile brensler, og erstatte dette med ''grønn energi'' gjennom «Det grønne skiftet » som har fokus på fornybar og ''ren'' energiproduksjon. (Kilde, Ndla.no)

Dette er ulempene med fossile energikilder:

• Store klimaendringer: Forbrenning slipper ut CO2, som forsterker drivhuseffekten og varmer opp planeten. Dette kan skade ozonlaget og påføre miljøet og jordkloden andre negative aspekter.
• Ikke-fornybar ressurs: Lagrene i jorden er begrensede og vil til slutt gå helt tomme eller bli så dyre å utvinne, at det ikke lønner seg. (for lav EROI - Energy return on investment - Kilde, Wikipedia.org)
• Helseskadelig forurensning: Forbrenningen frigjør sot, svovel og nitrogenoksider som gir dårlig luftkvalitet og sur nedbør. Dette kan også være helseskadelig for arbeidere og folk i lokalmiljøet.
• Miljøskader ved utvinning: Oljesøl, ulykker og gruvedrift ødelegger sårbare naturområder og økosystemer, og gruvedrift etter for eksempel kull gjør at de lager ekstremt store kratere hvor de graver.
• Politisk ustabilitet: Siden ressursene er ujevnt fordelt i verden, skaper det ofte konflikter og prissvingninger mellom land. Noen land har mye (USA, Saudi Arabia osv. mens andre land lite)

Siden energimarkedet i verden er så avhengig av fossile brensler, vil geopolitisk ustabilitet kunne påvirke energiprisene og tilgangen til billig energi så kraftig at man ser ekstreme svingninger av små eller store konflikter.

Verdens avhengighet av fossile brensler

Selv i Norge anvender vi store mengder fossilt brensel årlig, men mye mindre enn enkelte andre land per innbygger. (Foto- Magnific)

Fossile brensler er helt nødvendige for å opprettholde balansegangen og tilgangen til fossilt brensel. Konflikter eller stopp i produksjonen vil ha store ringvirkninger verden rundt.

Verdens energiforbruk er så sammenknyttet, at utvinningen, produksjonen og eksporten av fossile brensler er livsviktig for mange land.

Når energiprisene skyter i været på grunn av mangel på fossilt brensel - på grunn av konflikter eller problemer med produksjonen / mangel på oljelagre, kan dette være katastrofer for enkelte land.

Dette så vi i noen måneder i begynnelsen av konflikten med USA og Iran, og energiprisene skjøt i været når Hormuz-stredet ble stengt i en kort periode, på grunn av oljeeksport fra midtøsten.

Fakta - Verden i dag er helt avhengig av fossile brensler:

• Over 80 prosent: Fossile brensler dekker i dag rundt 80–82 % av alt det globale primærenergiforbruket, ifølge instituttet for energiforskning. (Kilde, Instituteforenergyresearch.org)
• Olje på topp: Råolje er verdens største enkeltkilde til energi og står alene for rundt 30 % av det globale forbruket.
• Kull til strøm: Kull er fortsatt verdens største kilde til elektrisitet og står for over en tredjedel av den globale strømproduksjonen.
• Økende forbruk: Selv om fornybar energi vokser raskt, gjør økt folketall og velstand at det totale forbruket av fossil energi målt i volum fortsatt ligger nær historiske toppnivåer.

Som vi kan se, stammer over 80% av primærenergiforbruket på jordkloden fra fossile energikilder. Dette merkes ikke så mye i Norge, da vi er selvforsynt på vannkraft, men til og med her bruker vi mye fossilt brensel.

Lær mer: Fjernvarme og kjernekraft - vil du lære mer om disse anleggene?

Fossile energikilder er lette å lagre og transportere

En av hovedgrunnene til at fossile brensler brukes i så stor grad, er at de er ekstremt lette å lagre og transportere. Man mister svært lite av den opprinnelige energien, og det krever ikke tung infrastruktur.

Man slipper å bygge ekstremt tunge strømnett og annen infrastruktur knyttet til energiproduksjon og transport av strøm og energi.

Det fossile brenslet kan fraktes der det trengs, og forbrennes eller brukes på kraftverkene som allerede eksisterer i disse områdene, eller så kan man bygge energieffektive kraftverk der det trengs.

Eksempel - Slik fungerer utvinning, lagring, transport og kraftproduksjon av fossile brensler:

1. Utvinning: Oljen pumpes opp fra reservoarer dypt under havbunnen på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.
2. Lagring: Råoljen sendes i rørledning til landanlegget på Mongstad, hvor den lagres i enorme fjellhaller.
3. Transport: Oljen lastes over på en supertanker som seiler i 30–40 dager over havet til en mottaksterminal i Kina.
4. Omgjøring: Et kinesisk raffineri gjør om oljen til fyringsolje, som brennes i et kraftverk for å lage strøm.

Siden fossile brensler kan lagres så effektivt, vil energitapet under hele prosessen være rimelig lavt. For hvert steg i prosessen er det et energitap, og det totale energitapet kan være alt fra noen prosenter til 60% før energien brukes.

Spar penger: Sammenlign strømavtalene til Cheap Energy og Motkraft.

Oppsummering: Fossilt brensel til drivstoff

Fossilt brensel til bruk i drivstoff er også helt nødvendig mange steder i verden. Det er kun i Norge en så stor del av bilparken, og annet maskineri består av elektriske kjøretøy og maskiner.

I resten av verden er man fremdeles helt avhengig av fossilt brensel til bruk som drivstoff når det kommer til kjøretøy og mye annet maskineri.

Det krever svært lite infrastruktur, og kan anvendes som energikilde så lenge motoren eller maskineriet er bygget for dette.

Andre energikilder krever tilgang på strøm og et strømnett, noe som gjør at det i praksis blir umulig å bruke andre energikilder på grunn av manglende infrastruktur eller økonomi i disse områdene.

Samtidig krever også bruk av elbiler infrastruktur, noe vi selv har erfart her i Norge i starten. Da manglet man gjerne ladestasjoner i store deler av Norge, noe som gjorde at man måtte planlegge reisen.