Strømbrudd: Dette gjør man hvis man opplever strømbrudd

Strømbrudd forekommer sjeldnere og sjeldnere på grunn av moderne teknologi og utbedring av strømnettet på grunn av erfaring, teknologi og vedlikehold av strømnettet.

Det kan fremdeles forekomme, og hva gjør man når man først opplever et strømbrudd? Det skal vi svare på i denne komplette guiden til strømbrudd.

Vi skal også fortelle mer om hvor man kan få oversikt over strømbrudd i sin region knyttet til strømnettet i Norge.

Lojalitet: Mange er lojale til sin strømleverandør og betaler mer enn nødvendig for strømmen. Finn billigste strømavtale selv - eller fyll ut vårt uforpliktende tilbudsskjema, det er helt gratis!

Slik får man oversikt over strømbrudd i sitt område

Dersom man er usikker på om det er noen strømbrudd i sitt område, eller har opplevd et strømbrudd selv, kan man ofte finne informasjon i sanntid på nettsidene til strømselskapet som eier strømnettet i sitt område.

Hvis strømbruddet er ekstremt lokalt (kun din bolig), vil man imidlertid ikke finne informasjon om dette på diverse nettsider.

Slik finner man oversikt over strømbrudd i sitt område:

1. Finn riktig selskap: Finn selskapet som drifter strømnettet i din region ved å se på fakturaen, søke på internett eller ringe din strømleverandør - som for eksempel Wattn.
2. Besøk nettsiden: Hvis man har strøm på telefonen og nok mobildata, kan man sjekke nettsiden for driftsmeldinger - for eksempel ved å gå til nettsiden til BKK for personer som bor i og rundt Bergen (Kilde, Bkk.no)
3. Ring strømleverandøren: Hvis man ikke vet hvem som eier strømnettet man bruker, kan man ringe sin strømleverandør og spørre - disse har ofte oversikt over potensielle strømbrudd i regionen også.
4. Gi beskjed: Hvis strømbruddet er svært lokalt, kan det hende at nettselskapet ikke vet om det - da bør man ringe for å gi beskjed om potensielle problemer, slik at de kan løses.

Ved å bruke disse metodene, kan man få oversikt over sin region. Dersom man vil ha oversikt over strømbrudd i andre regioner, må man besøke nettsiden til disse strømselskapene - eller kontakte dem direkte.

Se på kartet: Det gir ofte best oversikt

Ved å besøke nettsiden til strømselskapet som drifter og eier strømnettet man bruker, vil man ofte få en komplett oversikt på et kart. Her kan man se områder som er utsatt på en enklere og mer oversiktlig måte.

Vær oppmerksom på at svært lokale strømbrudd ikke vil dukke opp her, det er som regel bare systematiske strømbrudd i større områder eller planlagte strømbrudd (for vedlikehold, utbygging osv) som vises her.

Dersom det er planlagt vedlikehold i ditt område, vil man ofte få en melding eller e-post knyttet til tidspunkt, omfattning og varighet. Denne informasjonen finner man også på kartet.

Lær mer: Strømavtaler uten vindkraft - finnes det?

Hva gjør man hvis man opplever strømbrudd?

Dersom man opplever strømbrudd, er det noen retningslinjer og steg man bør ta for å finne kilder, forsøke å løse problemer - men også i forhold til beredskap og sikkerhet.

Det viktigste er naturligvis sikkerheten til personene som befinner seg i boligen under strømbruddet, og deretter å forsøke å unngå økonomiske skader på elektronisk utstyr, mat og selve boligen.

Dette gjør man hvis man opplever strømbrudd:

1. Sjekk sikringsskapet: Sjekk om noen sikringer er gått i sikringsskapet, for eksempel en hovedbryter eller jordbryter - skru disse på igjen ved å flippe bryteren opp igjen. Dersom problemet vedvarer, har man et problem.
2. Undersøk naboene: Se om naboene også potensielt har mistet strømmen ved å se ut vinduet - til nærmeste naboer. Da vet man at problemet ikke kun gjelder din bolig / hytte osv.
3. Søk etter feilmelding: Ta gjerne en titt på nettsiden til eierne av det lokale strømnettet og se etter feilmeldinger dersom problemet ikke var sikringen.
4. Kontakt: Kontakt din strømleverandør eller eier av strømnettet for å gi beskjed om feilen, selv om din AMS-måler som regel har gitt beskjed til strømselskapet allerede.
5. Lys: Finn alternative lyskilder dersom det er mørkt ute. Lommelykter er bedre enn levende lys på grunn av brannfare. (Slukking kan være vanskelig når alt er mørkt)
6. Mat: Hold kjøleskap, frysere og andre nedkjølingselementer lukket for å ikke slippe ut mer kulde enn nødvendig. Strømbrudd kan vare i timevis eller i verste fall dagevis.
7. Elektronikk: Det kan være lurt å dra ut stikkontaktene til de dyreste og mest sensitive elektroniske apparatene før strømmen slås på igjen for å unngå overspenning.
8. Unngå fare: Unngå alt som kan være farlig, og ta aldri på noe knyttet til strøm - selv om man i teorien opplever et strømbrudd. Dette gjelder for eksempel nedfall av strømledninger eller ødelagte sikringsskap osv.

Egenberedskap: Det er viktig å være beredt

Selv om man er mindre utsatt for naturens krefter i dag, kan strømbrudd fremdeles forekomme i korte eller lengre perioder. (Foto- Magnific)

Når strømbruddet faktisk har skjedd, er det å være tilstrekkelig beredt gjennom egenberedskap viktig! Strømbrudd kan være korte og enkle å fikse, men også langvarige og komplekse.

Dermed er det lurt å ha riktig utstyr, og samtidig vite hvordan man anvender dette utstyret korrekt. Lær mer om egenberedskap fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap. (Kilde, Dsb.no)

I dag kan man kjøpe enkle beredskapspakker som vil inneholde det viktigste, men enkelte av disse komponentene må byttes ut ved jevne mellomrom - som batterier, elektronikk, mat, drikke og annet utstyr som forringes.

Dette bør boligen ha i egenberedskap (det viktigste):

• Mat og drikke: Adekvat mat og drikke i 7 dager. Dette skal dekke alle individer i husholdningen. Maten bør ha lang oppbevaringstid og være kaloritung (ikke lettprodukter osv.)
• Kokeapparat: Kokeapparater som primus, gassblus eller grill til utendørsbruk.
• Lyskilde: Elektroniske lyskilder er foretrukket, men levende lys kan også være lurt å ha - da disse ikke krever batterier / strøm. Vær imidlertid forsiktig med bruk av levende lys.
• Batterier: Batterier til elektroniske enheter som lommelykter, hodelykter og annet utstyr man har bruk for.
• Fyrstikker: Fyrstikker for å kunne tenne på ting ved behov, som stearinlys, bål eller primuser osv.
• Klær: Ved strømbrudd osv. vil det bli kaldere i boligen. Dermed bør man ha ekstra varme og tørre klær man kan skifte til dersom man ikke har alternative oppvarmingskilder.
• Radio og nødlader: Man bør ha en funksjonell radio - i dag er dette en DAB-radio og nødladere som er ladet opp til radioen og andre kommunikasjonsenheter som mobiltelefonen.
• Førstehjelp, sanitær og medisiner: Førstehjelpskit og nødvendige medisiner i tillegg til JOD-tabletter. I tillegg til nødvendige sanitærprodukter som toalettpapir, våtservietter og bleier osv.
• Kontanter: Kontanter kan være kjekke å ha dersom andre betalingsløsninger ikke vil fungere.

NB! Disse rådene er generelle, og vil ikke alltid være nødvendig ved kortere strømbrudd! Det er uansett viktig å være beredt på alt, og selv ved kortere eller litt lengre strømbrudd - vil disse tingene komme godt med.

Tips: Strømbrudd i Oslo, Bergen, Stavanger med flere

Når man opplever strømbrudd, men er usikker på hvem som eier nettselskapet i sitt område, kan man søke på sin adresse, by eller område - alt ettersom hvor stort strømbruddet er.

Søker man på byen, vil man uansett få tilgang til informasjon om hvem som eier strømnettet i sitt område - og kan kontakte dem eller lese mer informasjon knyttet til det potensielle strømbruddet på deres nettsider.

I Norge er det rundt 70 forskjellige eiere av strømnett, og byen / regionen man tilhører vil diktere hvem som eier strømnettet der man befinner seg. Dette er den enkleste måten å finne eieren av strømnettet i sin region.

Sammenlign: Sammenlign strømprisene til Motkraft og Fortum.

Kompensasjon ved strømbrudd: Etter 12 timer

Dersom strømbruddet varer i mer enn 12 timer, har man lov til å kreve kompensasjon fra sitt nettselskap. Så lenge strømbruddet ikke er forårsaket av noe feil du har gjort - så har man krav på kompensasjon.

Starten på strømbruddet blir beregnet fra tidspunktet da nettselskapet fikk melding om strømbruddet, eller fra tidspunktet da nettselskapet visste – eller burde ha visst – at strømbruddet oppsto.

Dette kan man få i kompensasjon (Kilde, Nve.no):

• Vanlige boliger og husholdninger har rett på 500 kroner ved et strømbrudd på mer enn tolv timer. Deretter er satsen 40 kroner per time - strømbruddet fortsetter ut over de første 12 timene.
• Fritidsboliger og hytter har rett på 125 kroner ved et strømbrudd på mer enn tolv timer. Deretter er satsen 10 kroner per time - strømbruddet fortsetter ut over de første 12 timene.

Som vi kan se, er satsene markant forskjellige - avhengig av om boligen som opplever strømbruddet er en bolig med vanlige boformål eller en hytte.

Dette er imidlertid ikke noe man blir rik på, og bare en liten form for kompensasjon mot potensielle tap og en liten betaling for tort og svie og manglende levering av tjenester man betaler for.

Les også: Slik bytter man strømleverandør - det har aldri vært enklere.

Oppsummering: Strømbrudd skjer sjeldenere og sjeldnere

Tidligere opplevde vanlige husholdninger i mange områder gjerne flere strømbrudd i året - med noen steder mer utsatt enn andre. I dag er dette imidlertid mye mindre vanlig, og skjer heller en sjelden gang.

Som regel er det hovedsikringen eller jordbryterfeil som er årsaken - ikke selve strømnettet! Det kan imidlertid hende at strømselskapet må foreta noe vedlikehold i ditt område, og da kan strømmen stenges i denne perioden.

Strømbrudd som forekommer av naturlige årsaker eller mangler på strømnettet blir imidlertid sjeldnere og sjeldnere og hører i stor grad fortiden til i mange regioner og områder.

Dette er noen av årsakene til at strømbrudd skjer sjeldnere enn før i tiden:

• Ny teknologi: Ny teknologi har ført til bedre kabler og smartere overvåkning av strømnettet, i tillegg til muligheten å omdirigere strømmen i enkelte tilfeller.
• Kabler: Kablene blir i større grad lagt under bakken i stedet for å henge i luftledninger løst i luften. Dette gjør at man påvirkes mindre av vær og vind.
• Automatisering: I dag er mye av driften automatisert i form av varsler, omdirigering av strøm, samtidig som at strømselskapet enklere kan finne feilen i sine systemer enn tidligere.
• Skogrydding: I dag ryddes skogen rundt de gjenstående luftlinjene hyppigere for å unngå problemer knyttet til skog og trær.
• Økonomisk pisk: Nettselskapene får i dag store mulkter for hvert minutt strømmen er borte fra sine kunder i form av kompensasjonsordningen. Dette tvinger strømleverandørene til å ha høy oppetid.