Slik leser man strømregningen: Alt du må vite

Strømregninger inneholder som regel 3 hoveddeler, nemlig; strømforbruk, nettleie og gebyrer / avgifter. De to største er strømforbruket og nettleien for de aller fleste boliger og bedrifter, men avgiftene spiller også en rolle.

Vi skal forklare alt dette for våre lesere i denne artikkelen, hvor man kan lære mer om hva de forskjellige aspektene på strømregningen består av.

Siden strømforbruket ofte er den største posten på mange strømregninger, kan det lønne seg å sammenligne priser hos ulike strømleverandører.

Spar penger: Mange husholdninger kan spare tusenvis i året ved å sammenligne strømavtaler, eller la oss gjøre jobben for deg ved å fylle ut vårt uforpliktende tilbudsskjema - det er helt gratis!

Hva er en strømregning?

En strømregning er regningen man får for strømforbruket sitt i avregningsperioden (mellom hver faktura). Strøm er ikke gratis, og man må betale for selve strømmen, men også flere ting.

Den består som regel av 3 hoveddeler i form av strømforbruk, nettleie og gebyrer / avgifter hvorav kostnadene vil variere avhengig av forbruk, strømavtale og region.

Disse delene utgjør den totale strømregningen. Denne regningen må betales for at man skal få bevare strømmen over tid, selv om det finnes årsaker til at man kan bevare strømmen i kortere perioder uten å betale regningene.

Lær mer: Strøm med betalingsanmerkning

Slik leser man strømregningen: kort fortalt

Strømregningen består som nevnt av 3 hoveddeler, men flere underliggende poster knyttet til disse. Strømforbruket er bare 1 del av dette, selv om det for mange er den største utgiftsposten.

Man må også betale for drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet man bruker, i tillegg til ulike gebyrer til strømleverandøren og avgifter til staten.

Strømforbruket og nettleien er de to klart største utgiftene på strømregningen, og består som regel av rundt 60-80%, mens resten består av avgifter og gebyrer.

Dette betyr de 3 delene av strømregningen:

• Strømforbruket: Dette er det faktiske forbruket av strøm + påslag (0-6 øre per kWh). Enten betaler man spotpris (markedspris) eller Norgespris.
• Nettleie: Dette er betaling for drift, utvikling og vedlikehold av strømnettet man bruker. Det er eieren av strømnettet som mottar denne betalingen, og ikke strømleverandøren.
• Avgifter og gebyrer: Fastbeløp til strømleverandøren, MVA (merverdiavgift- Kilde, Skatteetaten.no), El-avgift, Enova-avgift og potensielle fakturagebyrer.

Strømforbruket: Det man faktisk bruker av strøm

Strømforbruket er for mange den største posten på strømregningen ved normalt forbruk av strøm, og består av mellom 30-40% av den totale strømregningen for gjennomsnittshusholdninger.

Her ligger prisen man betaler for strøm per kWh brukt innenfor avregningsperioden + eventuelle påslag fra strømleverandøren.

Dette er den største utgiftsposten for mange husholdninger med normalt forbruk, da man ofte betaler mellom 0,5-2 kroner per kWh, avhengig av strømavtale og spotpris. (gjelder ikke i Nord-Norge)

Så mye strøm bruker en gjennomsnittshusholdning per år:

• Leilighet / blokk: Ca. 10 000 - 11 000 kWh i året.
• Rekkehus / tomannsbolig: Ca. 17 000 kWh i året.
• Enebolig: Ca. 20 000 - 25 000 kWh i året

Som vi kan se, vil dette være en stor del av totalkostnaden på strømregninger hos strømkunder som befinner seg i Sør-Norge. Nord-Norge har lavere priser enn resten av landet og her vil dette være en mindre del av strømregningen.

Nettleie: Drift, levering, vedlikehold og utbygging av strømnettet

Denne kostnaden havner hos selskapet som drifter strømnettet i ditt område, og her betaler man for utbygging av strømnettet, samt drift og vedlikehold i sitt område.

Den består som regel av 30-40% av den totale kostnaden på strømregningen, og er styrt av to ting - energileddet (strømforbruk) og kapasitetleddet (maks strømforbruk i 3 gitte intervaller på 3 timer i løpet av perioden).

Her betaler man for å få levert strømmen til sin bolig, og at strømnettet som er ansvarlig for dette driftes forsvarlig + potensielle overskudd selskapet genererer.

Det er regionale eiere som drifter dette strømnettet, og det er ikke strømleverandøren man bruker som mottar disse pengene, men eierne av selve strømnettet.

Tips: Man kan spare penger på nettleien dersom man holder strømforbruket nede, og unngår å bruke mye strøm samtidig innenfor de gitte intervallene i avregningsperioden.

Avgifter / gebyrer: Avgifter til staten og gebyrer til leverandøren

Naturligvis skal også staten og statlige organisasjoner ha sin del av kaken via avgifter, samtidig som at strømleverandøren må tjene penger på sine tjenester gjennom gebyrer.

Disse avgiftene og gebyrene vil være relativt like uavhengig av hvilken strømleverandør man velger, og store deler av disse avgiftene er knyttet til betaling av merverdiavgiften (MVA).

Disse avgiftene og gebyrene består ofte strømregninger av:

• MVA (merverdiavgift): Husholdninger i Sør-Norge må betale 25% MVA på selve kraften og nettleien, mens Nordland, Troms og Finnmark er fritatt dette (unntak).
• Forbruksavgift (El-avgift): Dette er en avgift man betaler på selve strømforbruket, og kostnaden ligger på 7,13 øre per kWh før MVA. Finnmark og Nord-Troms er fritatt for denne avgiften.
• Enova-avgift: Alle husholdninger i Norge må betale 1 øre per kWh eks. MVA til statseide Enova, selv boliger i Nord-Norge (MVA-fritaket gjelder imidlertid fremdeles for disse)
• Gebyrer: Månedlige fastbeløp som betales til strømleverandøren og potensielle andre gebyrer for papirfaktura, sen betaling eller andre løpende gebyrer som kan forekomme.

Se også: Plusskunde strøm - strømavtaler for deg som også produserer egen strøm gjennom solkraft eller vannkraft.

Hvordan ser en gjennomsnittlig strømregning ut?

I dag er det uhyre enkelt å betale strømregningen, selv om man ikke har gjennomfakturering - sett opp avtalegiro i banken. (Foto- Magnific.com)

En gjennomsnittlig strømregning i Norge koster rundt kr 1 200 - 1 500 kroner for leiligheter i Sør-Norge og rundt halvparten i Nord-Norge - på grunn av alle fritakene og de lave strømprisene.

Strømregningen består av de 3 delene vi nevnte tidligere, hvor de fleste betaler rundt 60-80% av totalkostnaden for strømforbruk og drift av strømnettet.

Slik ser en gjennomsnittlig strømregning ut for leiligheter på 60-100 kvm:

NB! Kostnadene kan også bli lavere med Norgespris, noe som lønner seg i stort sett hele Sør-Norge. Nord-Norge vil ha lavere priser enn dette på grunn av fritak og markant lavere spotpriser enn Sør-Norge.

Dette er et eksempel på hvordan en normal og gjennomsnittlig strømregning kan se ut i Sør-Norge, selv om eksakte tall vil variere fra bolig til bolig og strømavtale til strømavtale.

Strømregning-kalkulator og Norgespris-kalkulator

Det finnes også strømregning-kalkulatorer og Norgespris-kalkulatorer man kan bruke for å beregne strømregningen sin eller for å se om det lønner seg å bytte strømavtale eller binde seg til Norgespris.

Ved å sammenligne strømavtaler kan man spare penger, men man trenger som regel ikke en kalkulator til dette - såfremt det ikke er snakk om småpenger.

En Norgespris-kalkulator (Kilde, Forbrukerradet.no) kan imidlertid gi større besparelser, men er også noenlunde overflødig også - så lenge man vet hvilken region man bor i.

Disse kalkulatorene kan brukes dersom ønskelig, men er noenlunde overflødig siden strømavtaler har få variabler (påslag + gebyrer) og Norgespris er en fastpris strømavtale som stort sett alltid er billigere i Sør-Norge.

I Nord-Norge og regioner med avgiftsfritak + lavere spotpriser vil være tjent med en vanlig spotprisavtale - man behøver ingen kalkulator for dette så lenge gjennomsnittsprisen for spotprisen er under 50 øre per kWh.

Hva bruker mest strøm?

Dersom man ønsker å få en lavere strømregning, er strømforbruket den klart viktigste faktoren for gjennomsnittshusholdningen, men hva bruker egentlig mest strøm?

Oppvarming bruker desidert mest strøm for gjennomsnittshusholdningen, og spesielt i vintermånedene hvor strømprisen ofte er høyere enn om sommeren (uten Norgespris).

Oppvarming bruker rundt 70% av det totale strømforbruket i en gjennomsnittsbolig, men eneboliger eller husholdninger som er dårlig isolerte eller liker å ha det veldig varmt kan bruke enda mer.

Dette bruker boliger i Norge strøm på:

• Oppvarming: Romoppvarming og generell oppvarming bruker rundt 55-60 % av all strømmen man betaler for.
• Varmtvann: Varmtvann til dusjing, bading og oppvask bruker rundt 15-20% av det totale strømforbruket.
• Belysning: Består kun av rundt 10% av totalforbruket til en gjennomsnittlig bolig.
• Elektriske apparater: Elektriske apparater som PC-er, TV-er, vaskemaskiner osv. står for rundt 10% av forbruket.

NB! Dette gjelder gjennomsnittlige husholdninger og tar ikke hensyn til type bolig, oppvarmingskilder, antall beboere eller ulike livsstilsvaner. Enkelte boliger kan ha et markant annerledes strømforbruk.

Oppsummering: Spar penger ved å forstå strømregningen

Ved å forstå hva utgiftene på strømregningen kommer fra, kan man spare penger ved å justere sitt eget forbruk, men også for å se etter en bedre strømavtale!

Kombinerer man disse to aspektene og har et generelt høyt strømforbruk, kan man spare tusenvis av kroner i året.

Ved å forstå kapasitetsleddet, det generelle strømforbruket og utgiftene knyttet til dette i tillegg til å lete etter en strømavtale som er lavere påslag og månedsgebyrer, kan det være mye penger å spare.

Selv om totalprisen er det enkleste å se på, kan det være lurt å faktisk lese strømregningen for å se hva man betaler for som gjerne er unødvendig.

Les også: Fortum og Vibb - lær mer om to av de største strømleverandørene på markedet.

Samtidig er det alltid kjekt å lære mer - spesielt hvis det over tid kan føre til bedre bruksvaner eller at man innser at man betaler for mye med strømleverandøren man har i dag.